Helt siden Kristus var blant mennesker, har det vært noen som, samtidig som de bekjenner seg til å være kristne, likevel har fulgt en tradisjon med å stenge andre ute eller opphøye seg selv over andre mennesker. De har ikke vært til velsignelse for deres medmennesker. De har heller ikke kunnet finne noen unnskyldning fra Kristi liv for deres selvrettferdige sneversyn, for hans karakter var mild og barmhjertig. Han ville ha blitt ekskludert fra enhver klosterorden på jorden, for han overtrådte deres foreskrevne regler. I alle kirker, menigheter og samfunn kan man finne elementer som ville ha bebreidet ham hans frigjørende og kjærlige barmhjertighet.