Jeg hadde smerter overalt. Det føltes som om min hjerne og hver eneste del av kroppen led. Inn imellom satte jeg meg opp og tenkte: «Jeg vil ikke ligge her et eneste sekund mer.» Så fulgte tanken: «Du kommer bare til å vekke dem som er i huset, og de er ikke i stand til å gjøre noe som helst for deg.» Så fortsatte jeg å se opp til Herren, idet jeg sa: «Herre, du vet alt om denne smerten.» Lidelsene fortsatte. Av og til hadde jeg smerter i kjeven, så i hjernen og så andre steder i kroppen. Det fortsatte til det nesten ble lyst. Akkurat før daggry falt jeg i søvn sirka en time. |