La oss huske på at vi har de samme privilegiene her og nå. Når vi reflekterer over vår Frelsers uendelige offer og vet at vi kan bli Guds barn og medlemmer av den kongelige familien, når vi ufortjent blir opphøyet og forfremmet, når vi forstår at alle disse privilegiene skal bli våre og kan være våre hver eneste dag, at vi i dag kan ha de rettighetene som tilhører Guds sønner og døtre, hvordan kan noen av oss da finne noe som helst å klage på? Hvordan kan noen ytre et eneste utilfreds ord? Hvordan kan vi være misfornøyde?