Den kristnes liv er en merkelig blanding av sorger og gleder, skuffelser og håp, frykt og tillit. Den kristne vil føle seg dypt skuffet over seg selv når han betrakter sitt eget hjerte, for det er så dypt opprørsk, gjennomtrengt av lidenskap med alt det bærer med seg. Og så følger samvittighetsnag, sorg, anger og bekjennelse, fulgt av fred og dype, skjulte gleder. For den kristne vet at hans tro kan gripe løftene som er åpenbart i Guds Ord, og at han har den tålmodige Frelsers tilgiende kjærlighet. – Akkurat den Frelseren forsøker han å få inn i sitt liv, for Frelserens karakter skal veves inn i hans karakter.