I begynnelsen påbød Roma det som Gud ikke direkte hadde forbudt og endte med å forby det som Gud uttrykkelig hadde påbudt. Mange ønsket oppriktig å vende tilbake til den renheten og enkelheten som preget de første kristne. De betraktet mange av skikkene i den engelske kirken som rester fra avgudsdyrkelsen og hadde ikke samvittighet til å ta del i dem. Men kirken ble støttet av de verdslige myndighetene og tillot ingen avvik. Loven krevde at alle skulle ta del i gudstjenesten, og det var forbudt å holde private, religiøse møter. Slikt ble straffet med fengsel, forvisning eller død.