På samme måte som Satan fikk englene til å gjøre opprør, fristet han mennesket til å synde, og slik sikret han seg hjelp i kampen mot himmelen. Det var ingen splittelse mellom ham og de falne englene når det gjaldt deres hat mot Kristus. Selv om de var uenige i alt annet, sto de sammen i motstand mot autoriteten til universets hersker. Men da Satan fikk vite at det skulle bli fiendskap mellom ham og kvinnen og mellom hans avkom og hennes ætt, visste han at forsøket på å ødelegge menneskets natur ville bli motarbeidet, og at mennesket på en eller annen måte ville kunne motstå hans makt. Satan hater mennesker fordi de gjennom Kristus er gjenstand for Guds kjærlighet og barmhjertighet. Han motarbeider frelsesplanen og vanærer Gud ved å skjemme og sverte Hans verk. Han skaper sorg i himmelen og fyller jorden med ulykke og fortvilelse, og så påstår han at alt ondt er en følge av at Gud skapte mennesket.