Luthers far var viljesterk, handlekraftig og karakterfast. Han var hederlig, bestemt og likefram og gjorde det han mente var rett, uansett følgene. Hans sunne fornuft gjorde at han betraktet munkevesenet med mistro, og derfor var han svært misfornøyd med at sønnen, uten hans samtykke, gikk i kloster. Det gikk to år før han forsonte seg med sønnen, men han endret ikke mening.