Men Gud sviktet ikke Jakob. Han var fremdeles nådig mot sin villfarne og tvilende tjener. I sin barmhjertighet viste Herren ham nettopp det han trengte - en frelser. Jakob hadde syndet, men han ble glad og takknemlig da han så at han igjen kunne få del i Guds nåde. Trett etter reisen la vandringsmannen seg ned på jorden med en sten under hodet. Da han sovner, så han en strålende vakker stige som nådde like til himmelen. I denne stigen steg engler opp og ned. Over den hvelver Guds herlighet seg, og fra himmelen lød hans røst: "Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud." Den jorden han lå på som hjemløs flyktning, var blitt lavet ham og hans etterkommere med denne forsikring: "I deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes." Dette løftet var gitt til Abraham og Isak, og nå ble det fornyet far Jakob. Deretter talte Gud trøst og oppmuntring til ham i den nød og ensamhet han nå var i: "Og se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du så går, og jeg vil føre deg tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lavt deg."