Igjen gav Herren Jakob et tegn på sin omsorg. På reisen sørover fra Gilead fjellet var det som om to flokker av himmelske engler omsluttet ham. Den ene rykket frem foran hans følge og den andre bak, som for å beskytte dem. Jakob husket synet ved Betel lang tid i forveien. Hans tungsinn forsvant ved dette beviset på at de himmelske sendebud som hadde brakt ham håp og oppmuntring under flukten fra Kanaan, nå ville vokte ham på tilbakeveien. Og han utbrøt: "Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim" - "de to leirer". |