Men tabernakeltjenesten vitnet om at Gud ikke helt hadde glemt sitt folk. Han sørger hele tiden for dem. Moses summerte opp deres vandringsår på denne måten: "Herren din Gud har velsignet deg i alt det du har tatt deg fore, han har båret omsorg for deg på din vandring gjennom denne store ørken; i førti år har Herren din Gud nå vært med deg, du har ikke manglet noe."' Sangen som levittene fremførte, og som Nehemias har skrevet ned, gir en levende skildring av Guds omsorg for Israel selv i de årene da han hadde forkastet dem: "Men du - i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, ei heller vek ildstøtten fra dem om natten, men lyste for dem på den vei de skulle gå. Du gav dem din gode Ånd til å lære dem; du nektet ikke deres munn din manna, og du gav dem vann når de tørstet. I førti år forsørget du dem i ørkenen, . . . deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter ble ikke hovne." |