Israelittene ble harme da de fikk vire at de var blitt bedratt. Harmen ble ikke mindre da de tre dager senere nådde frem til gibeonittenes byer som lå nesten midt i landet. "Da knurrer hele menigheten mor høvdingene." Men de nektet å bryte avtalen selv om den var inngått ved bedrag, for de hadde "tilsvaret dem fred ved Herren, Israels Gud". Derfor drepte de dem ikke. Gibeonittene på sin side hadde forpliktet seg til å gi opp avgudsdyrkelsen og i stedet tjene Jehova. Å spare deres liv ville da ikke være i strid med Guds befaling om å utrydde de avgudsdyrkende kanaanittene. Derfor hadde ikke hebreerne ved sin ed forpliktet seg til å begå synd. Selv om eden var avlagt på svikefull vis, skulle den respekteres. |