Sett at vi var sammen med en venn og møtte en bekjent på veien, og VI da henvendte hele vår oppmerksomhet til den bekjente og fullstendig overså vår venn hvilket inntrykk ville menneskene da få av vår lojalitet mot vår venn eller av vår respekt for ham? Og dog, det er den måten vi behandler Jesus på. Vi glemmer at han er vår venn. Vi tar del i samtaler, og nevner aldri hans navn. . . . Vi taler om verdslige forretninger når det er nødvendig. Det skader ikke vår sjel og vanærer ikke Jesus. Men vi vanærer ham når vi unnlater å nevne ham i vår omgang med våre venner og bekjente. Han er vår beste venn, og vi burde søke etter anledninger til å tale om ham. . . . Vi skulle alltid ha ham for øye. Vår samtale burde være av en slik karakter at den ikke vanærer Gud.