Judas var av naturen pengegjerrig, men han hadde ikke alltid vært så ugudelig og fordervet at han kunde utføre en slik gjerning som denne. Han hadde slått seg sammen med disiplene den gang store skarer fulgte etter Kristus. Han så hvordan syke, halte og blinde fra byene og landsbyene flokket seg om Jesus. Han så hvordan de døende ble lagt ned ved hans føtter. Han syntes Kristi lære overgikk alt han noen gang før hadde hørt om. Han elsket den store læreren, og han nærte et ønske i seg om at en forandring måtte finne sted i hans karakter og vandel..