I sin undervisning fra naturen talte Kristus faktisk om ting som hans egne hender hadde dannet. Egenskapene og kreftene i denne natur var noe han selv hadde gitt den. I sin opprinnelige fullkommenhet var alle skapte ting et uttrykk for Guds tanke. For Adam og Eva i Eden-hjemmet var naturen full av kunnskapen om Gud. Det vrimlet av guddommelige lærdommer i den. Visdommen talte til øyet og ble opptatt i hjertet. Menneskene hadde faktisk direkte samfunn med Gud gjennom hans skaperverk. Men så overtrådte det hellige paret den Høyestes lov. Dermed var det plutselig slutt med det strålende gjenskinnet fra Guds ansikt i naturens verden. Jorden er nå skjemt og besmittet av synd. Men selv i sin nåværende herjede tilstand har naturen bevart mye som er vakkert. Guds lysende håndskrift i naturens bok er ennå ikke totalt visket ut. For den som riktig har forstand, taler naturen fremdeles sitt tydelige språk om Skaperen.