Ingen er i større fare enn den som mener at hans grunnvoll står sikkert. Men nettopp da begynner hans føtter å gli. Fristelsene kommer, den ene etter den andre, og så umerkelig vil deres virkning på livet og karakteren være at dersom ikke en guddommelig kraft bevarer ham, blir han ødelagt av verdens ånd og kan ikke fullbyrde Guds hensikt. Alt det menneskene har, er gitt dem av Gud, og den som bruker sine evner til Guds ære, blir et redskap til å gjøre godt. Men vi kan like lite leve et gudfryktig liv hvis vi ikke stadig ber og utfører de religiøse pliktene, som vi kan ha legemlig styrke uten å nyte timelig mat. Daglig må vi sitte ved Guds bord. Vi må ta imot styrke fra det levende vintreet hvis vi skal få åndelig næring.