Det er noen som ikke vet hva det vil si å fornekte seg selv eller å spare for å holde seg fri for gjeld eller kunne legge noe til side til de måtte trenge det. Dersom menigheten skulle hjelpe slike mennesker i stedet for å la dem stole på sine egne hjelpekilder, ville det i lengden være til skade for dem. De ville nemlig se hen til menigheten og vente hjelp av den, og de ville ikke fornekte seg selv og være sparsommelige når det ble sørget så godt for dem. Hvis de ikke får hjelp hver gang, frister Satan dem, og de blir nidkjære og svært samvittighetsfulle overfor sine brødre av frykt for at disse skal forsømme sin plikt mot dem. Feilen ligger hos dem selv. De er blitt bedratt. De er ikke Herrens fattige.