Her er Guds tjeneres plikt klarlagt. De kan ikke bli fritatt for trofast å utføre sin plikt til å irettesette syndere og feil hos Guds folk, selv om det kan være en ubehagelig oppgave, og den som har feilet, kanskje ikke vil ta imot irettesettelsen. Men i de fleste tilfelle ville den irettesatte ta imot advarselen og gi akt på tilrettevisningen, hvis det ikke var fordi andre står i veien. De opptrer som om de har medfølelse og medynk med den irettesatte og føler at de må ta ham i forsvar. De innser ikke at Herren har mishag til den feilende, fordi Guds sak er b1itt såret og hans navn tilsmusset.