Det vil finnes menn og kvinner som forakter irettesettelse, og deres følelser vil alltid sette seg opp mot dem. Det er ikke behagelig for oss at våre feil blir. påtalt. I nesten hvert eneste tilfelle der det er nødvendig med irettesettelse, er det noen som helt overser det faktum at Herrens Ånd er blitt bedrøvet, og at hans sak er blitt påført skam. Slike vil ha medlidenhet med dem som fortjener å bli irettesatt, fordi personlige følelser er blitt såret. Denne vanhellige medfølelsen gjør at de medfølende får del i skylden hos dem' som blir irettesatt. I ni av ti tilfelle kunne den som ble irettesatt, ha blitt hjulpet hvis man var blitt ledet til å innse sine feil og slik bli brakt til omvendelse. Men vanhellige, medfølende mennesker som blander seg i alt, legger en fullstendig uriktig betydning i de motiver som irettesetteren har, og i arten av den tilrettevisning som er gitt. De sympatiserer med den som blir irettesatt, og får ham til å føle at han i virkeligheten er blitt uriktig behandlet, og hans følelser reiser seg mot den som bare har gjort sin plikt. De som forstår sitt ansvar overfor Gud og trofast utfører sine ubehagelige plikter, vil bli velsignet. Gud krever at hans tjenere alltid skal fullføre hans vilje med alvor. I sin befaling til Timoteus formaner apostelen ham: "Forkynn ordet, vær rede i tide og i utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære!" 2 Tim. 4, 2.