Kristus har utvalt oss fra verden forat vi skulle være et særskilt og hellig folk. Han "ga seg selv for oss for å forløse' oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger". Tit. 2, 14. Guds arbeidere bør være bønnens menn, flittige granskere i De hellige skrifter, menn som hungrer og tørster etter rettferdighet, forat de må kunne være et lys og en kraft for andre. Vår Gud er en nidkjær Gud, og han krever at vi skal tilbe ham i ånd og sannhet, i hellig prydelse. Salmisten sier: "Hadde jeg urett for øye i mitt hjerte, så ville Herren ikke høre." Sal. 66, 18. Som arbeidere må vi gi akt på våre veier. Dersom salmisten ikke kunne bli bønnhørt når det var ondt i hans hjerte, hvordan kan da menneskenes bønner bli hørt når de har ondt for øye?