En stor del av den tro som vi ser, er bare et navn. Den virkelige, fortrøstningsfulle og vedholdende tro er en sjeldenhet. Moses opplevde i sin egen erfaring at det løfte ble oppfylt, at Gud vil lønne dem som søker ham flittig. Han så fram til lønnen. Her er et annet punkt i forbindelse med troen som vi ønsker å legge vekt på. Gud vil lønne det menneske som viser tro og lydighet. Hvis denne tro blir innført i livets erfaring, vil den sette enhver som frykter og elsker Gud, i stand til å holde ut i prøvelsene. Moses var full av tillit til Gud fordi han hadde en tilegnende tro. Han trengte hjelp, han ba om den, grep den i tro og flettet inn i sin erfaring den tillit at Gud hadde omsorg for ham. Han trodde at Gud hersket særskilt over hans liv. Han så og anerkjente Gud i enhver enkelthet i sitt liv og følte at den Altseende som veier motiver og prøver hjerter, holdt sitt øye over ham. Han så hen til Gud og forlot seg på styrke fra ham til å bære ham ubesmittet gjennom fristelse i enhver skikkelse. Han visste at han hadde fått en særskilt oppgave, og han ønsket så vidt mulig at denne oppgaven helt igjennom måtte lykkes. Men han visste også at han ikke kunne gjøre dette uten guddommelig hjelp, for han hadde et fordervet folk å arbeide med. Guds nærvær var nok til å bringe ham gjennom alle de mest prøvende situasjoner et menneske kan bli stilt i.