Gud ønsket å skille sitt folk fra verden og berede dem til å ta imot hans ord. Fra Egypt førte han dem til Sinai berg, der han åpenbarte sin herlighet for dem. Her fantes ikke noe som kunne tiltrekke seg deres sanser eller lede deres sinn bort fra Gud. Når den store skaren betraktet de høye fjellene som tårnet seg opp over dem, kunne de innse hvor små de var i Guds øyne. Ved disse klipper, som ikke kunne rokkes uten ved den guddommelige viljes kraft, talte Gud til menneskene. Og for at hans ord alltid måtte stå klart og tydelig for deres sinn, forkynte han under lyn og torden og med forferdelig majestet den loven han hadde gitt i Eden og som var avskriften av hans karakter. Med Guds finger ble ordene skrevet på stentavler. På den måten ble den evige Guds vilje åpenbart for et folk som var kalt til å opplyse alle slekter, stammer og tungemål om de prinsipper som råder i hans regjering i himmelen og på jorden.