Dette lille grann av en verden var skueplassen for Guds Sønns menneskevorden og lidelse. Kristus dro ikke ut til en verden som ikke var falt, men han kom til denne verden, som helt igjennom var brennemerket og ødelagt av forbannelsen. Utsiktene var ikke lyse, men i høyeste grad nedslående. Men "han skal ikke bli mødig, og hans kraft ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden". Es. 42, 4. La oss huske på den store gleden som Hyrden gir uttrykk for når han vinner tilbake det som var tapt. Han kaller naboene sammen og sier: ”Gled eder med meg, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet.” Og hele himmelen gjenlyder av gledessang. Faderen selv synger og gleder seg over det som er reddet. Hvilken hellig henrykkelsens glede kommer ikke til uttrykk i denne lignelsen! Denne gleden er det deres forrett å få del i. |