Denne befalingen ga Kristus til sine disipler som sine øverste tjenere, de byggmestre som skulle legge grunnvollen til hans menighet. På dem og på alle som skulle komme til å følge etter dem, la han den oppgaven å bringe hans evangelium videre ned gjennom slekt etter slekt, gjennom tidsalder etter tidsalder. Disiplene måtte ikke vente på at folket skulle komme til dem. De skulle gå til folket, søke etter dem, akkurat som en hyrde søker etter får som har faret vill. Kristus ga dem hele verden som deres virkefelt. De skulle "gå ut i all verden" og forkynne "evangeliet for all skapningen". Mark. 16, 15. Det var Frelseren de skulle forkynne, hans liv i uegennyttig tjeneste, hans skammelige død, hans uforlignelige, uforanderlige kjærlighet. Hans navn skulle være deres feltrop, det bånd som bandt dem sammen. I hans navn skulle de overvinne syndens festningsverker. Troen på hans navn skulle kjennetegne dem som kristne.