Ikke så med det sannhetens såkorn som Kristus sådde i den samaritanske kvinnes sinn under samtalen med henne ved brønnen. Innhøstingen av hans såkorn var ikke langt borte, men tett ved. Neppe hadde han uttalt sine ord før sæden som var sådd ut, trengte fram og bar frukt, vekket hennes forståelse og gjorde det mulig for henne å vite at hun hadde hatt en samtale med Herren Jesus Kristus. Hun lot de himmelske lysstrålene skinne inn i hennes hjerte. Hun glemte .vannkrukken og skyndte seg hjem for å fortelle sine samaritanske brødre om den gode nyheten. "Kom," sa hun, "og se en mann som har sagt meg alt jeg har gjort!" Joh. 4, 29. Og de kom straks ut for å se ham. Da var det han sammenlignet disse samaritaneres sjeler med en kornmark. "Løft eders øyne," sa han til disiplene, "og se markene, de er alt hvite til høsten!"