Han gikk ikke forbi noe menneskelig vesen som om det skulle være verdiløst, men han søkte å bringe det legende middel til hver sjel. Hvem han enn var sammen med, så fremholdt han en lærdom som var avpasset etter tid og forhold. Enhver forsømmelse eller hån som mennesker viste mot sine medmennesker, gjorde det bare mer klart for ham at de trengte til hans guddommelig-menneskelige sympati. Han søkte å tenne håp hos de laveste og minst lovende og fremholdt for dem forsikringen om at de kunne bli ulastelige og uskyldige og oppnå en karakter som ville gjøre dem til Guds barn.