Da vi kom til Battle Creek skjønte vi at våre anstrengelser ikke hadde oppnådd det resultat vi hadde håpet. Det hersket stadig rykter og sjalusi. Min sjel ble fylt med sterke kvaler og jeg gråt høyt i noen timer, ute av stand til å holde min sorg tilbake. En venn jeg hadde kjent i to og tyve år fortalte meg under en samtale det han hadde hørt, at vi var umåteholdne med bruken av midler. Jeg spurte hvordan vi hadde vært umåteholdne. Han nævnte anskaffelsen av en dyr lenestol. Jeg fortalte om de omstendighetene som var rundt dette. Min mann hadde blitt kraftig utmagret og det var meget trettende og endda smertelig for han å sitte lenge i en alminnelig gyngestol og av den grunn måtte han ligge ned i en seng eller i en liten sofa en stor del av tiden. Jeg visste at han på den måten ikke kunne gjenvinne styrken og bad ham om å sitte mere opp, lenestolen var kun et middel.