Etter å vi hadde satt oss i vognene la jeg meg ned og hvilte meg i omtrent en time. Vi hadde en avtale den aftenen i Westbrook, Maine, med brødrene fra Portland og omegn. (654) Vi slo oss ned hos bror Martins vennlige familie. Jeg var ikke i stand til å sitte opp om kvelden; men ble oppfordret til å delta i møtet denne kvelden. Jeg gikk til skolebygningen og følte at jeg ingen styrke hadde til å stå opp og tale til folket. Huset var fylt med dybt interesserte tilhørere. Bror Andrews åbnet møtet og talte en kort tid; din far fulgte etter med bemerkninger. Så reiste jeg meg og hadde kun talt noen få ord da jeg følte at min styrke var blitt fornyet; all min svakhet synes å ha forlatt meg og jeg talte helt fritt ut i omkring en time. Jeg næret en uutsigelig takknemlighet for denne hjelp fra Gud på nettopp det tidspunktet jeg behøvde det mest. Onsdag aften talte jeg i omtrent to timer fritt ut om helse og klesreformene. Å få min styrke så uventet fornyet, selv om jeg følte meg fullstendig utmattet før disse to møtene, har vært en kilde til stor oppmuntring for meg.