Du lar følelsene herske over deg. Du synes det er under din verdighet, bror C, å vise kjærlighet, å tale vennlige og hengivne ord. Du synes det er unødvendig og tegn på svakhet. I stedet er dine ord preget av irritasjon, splid, stid og kritikk. Regner du disse ting for å være mandige og edle? Som en fremstilling av ditt kjønns strengere dyder? Hvordan du enn (696) ser på det, ser Gud på det med mishag og skriver den i sin bok. Engler flykter bort fra der hvor disharmoniske ord utveksles, hvor takknemlighet er nesten fremmed for hjertet og hvor kritikk kommer som sorte kuler fra leppene, flekker til klærne og besudler den kristne karakter.