Diskusjonen om organisering har avslørt en stor mangel på moralsk mot hos den del av predikantene som forkynner den nærværende sannhet. Noen som var overbevist om at organisering var riktig, har sviktet i å stå frimodig frem og forsvare den. De lar bare noen få forstå å de foretrekker organisering. Var det alt hva Gud krevde av dem? Nei. Han har mishag av deres feige taushet og manglende handling. De fryktet for kritikk og motstand. De holdt øye med deres brødre for å se hvordan deres puls slo, før de sto mandig frem med det de trodde var riktig. Folk ventet på deres favoritt-predikanters stemme, og fordi de ikke kunne høre noen svar til fordel for saken, besluttet de at organisering var galt.