Jordens grunnvoller skjelver. Bygninger vakler og faller med fryktelig brak. Havet koker som en gryte, og hele jorden er i voldsom bevegelse. De rettferdiges fangenskap blir vendt, og med glad og høytidelig hvisking sier de til hverandre: "Vi er utfriet! Det er Guds røst." Med høytidelig ærefrykt lytter de til de ordene røsten taler. De ugudelige hører Guds røst, men skjønner ikke ordene. De frykter og skjelver, mens de hellige fryder seg. Satan og hans engler sammen med de gudløse menneskene som jublet over at Guds folk var i deres vold slik at de kunne utrydde dem av jorden, er vitne til den herligheten som blir tildelt dem som har respektert Guds hellige lov. De ser de helliges ansikter som lyser og gjenspeiler Jesu bilde. De som var så ivrige etter å utrydde de hellige, kan ikke tåle den herligheten som hviler over dem som er utfriet. De faller til jorden som døde. Satan og de onde englene flykter bort fra de herliggjorte hellige. Deres makt til å skade dem er for evig forbi.