I det Aller-helligste så jeg en ark, hvor toppen og sidene var av rent gull. På hver side av arken stod en vakker kjerub, som spredte vingene sine ut over den. Ansiktene deres var vendt mot hverandre, og de så ned. Mellom englene var en røkelsesskål av gull. Over arken hvor englene stod, var det en overmåte sterk herlighet, som lignet den tronen hvor Gud sitter. Jesus stod ved arken. Når de helliges bønner steg opp til ham, røk det av røkelseskaret. Han bar frem bønnene til Faderen, sammen med røyken fra røkelseskaret. I arken lå den gyldne krukken med manna, Arons stav som spirte og stentavlene som var foldet sammen som en bok. Jesus åpnet dem, og jeg så de ti bud som var skrevet på dem med Guds finger. På en tavle var fire bud og på en annen seks. De fire budene på den første tavlen skinte sterkere enn de andre seks. Men det fjerde, sabbatsbudet, skinte klarere enn dem alle. For sabbaten var satt til side til ære for Guds hellige navn. Det hellige sabbatsbudet så herlig ut, en glorie av herlighet omgav det. Jeg så at sabbatsbudet ikke var spikret til korset. Hvis det hadde vært tilfelle, hadde de ni andre også vært det, og det hadde stått oss fritt å bryte dem alle, like mye som vi hadde hatt lov til å bryte det fjerde. Jeg så at Gud ikke har forandret sabbatsdagen, for han er uforanderlig. Men paven har forandret den fra den syvende til den første dag i uken, for han ville forandre hellige tider og lov.