Metodistenes grunnlegger
100 år senere, i en åndelig mørketid, sto Whitefield og brødrene Wesley fram som Guds fakkelbærere. Under den offisielle kirkens dominerende holdning hadde det engelske folket sunket ned i en tilstand av religiøst frafall som knapt kunne skjelnes fra hedenskap. Geistligheten var mest opptatt av naturreligion, noe som også preget deres teologi. De høyere samfunnslag gjorde narr av fromhet og skrøt av å være hevet over den slags fanatisme. De lavere lag av folket var svært uvitende og umoralske, mens kirken ikke lenger hadde mot og tro nok til å støtte sannhetens sak.