Disse forbilledlige symbolene ble oppfylt, ikke bare når det gjaldt selve begivenheten, men også når det gjaldt tidspunktet. I 1500 år var påskelammet blitt slaktet på den 14. dagen i den første jødiske måneden. På denne dagen spiste Kristus påskemåltidet med disiplene, og samtidig innstiftet han den høytiden som skulle minne om Hans egen død som «Guds Lam, som bærer verdens synd.» Samme natt ble Han grepet av ugudelige mennesker for å bli korsfestet. Svingekornbåndet pekte fram mot Kristus som skulle stå opp fra graven den tredje dagen. Han ble «førstegrøden av dem som er sovnet inn», et forbilde på alle de rettferdige som skal oppstå og få sine «forgjengelige kropper» forvandlet til å bli «likedannet med Hans herlighetskropp.» Fil 3,20-21.