Med forakt avviste han de lojale englenes argumenter og inntrengende oppfordringer, og anklaget dem fot å være bedratte slaver. Den gunst som Kristus ble gjenstand for, stempler han som en urettferdig holdning både mot seg selv og mot alle de himmelske hærskarer. Han kunngjorde at han ikke lenger ville finne seg i dette inngrep i sine egne og de andres rertigheter. Aldri mer ville han godkjenne Kristi overhøyhet. Han hadde satt seg fore å gjøre krav på den ære som han mente han var berettiget til, og å bli leder for dem som ville følge ham. |