Jakob ville ha forlatt sin listige slektning lenge før, om der ikke hadde vætt av frykt for å møre Esau igjen. Men nå følte han seg truet av labans sønner som betraktet hans rikdom som deres egen, og kanskje ville prøve å ta den fra ham med makt. Han var tvilrådig og ulykkelig og visste ikke hva han skulle gjøre. Men han husket det store løftet han hadde fått mens han oppholdt seg ved Betel. Derfor la han sin sak frem for Gud og søkte veiledning hos ham. I en drøm fikk han svar på sin bønn. "Vend tilbake til dine fedres land og ditt eget folk, og jeg vil være med deg."