De vekterne som fordum ble stilt på murene i Jerusalem og andre byer, innehadde en høyst ansvarsfull stilling. Sikkerheten for alle som bodde i disse byene, var avhengig av deres troskap. Når de oppdaget en fare, skulle de ikke tie dag eller natt. Det var pålagt dem at de med få øyeblikks mellomrom skulle rope til hverandre for å se om alle var våkne og at det ikke hadde hendt noe med noen av dem. Skiltvakter ble stilt opp på en og annen forhøyning for å ha oversikt over viktige stillinger som skulle passes på, og fra disse kunne man høre rop med advarsel eller oppmuntring. Ropet ble hørt fra den ene til den andre til det gikk rundt hele byen.