De rene og enkle valdensermenighetene hadde mye til felles med apostelmenigheten. De avviste pavens og presteskapets myndighet og holdt Bibelen som den eneste avgjørende og ufeilbare autoritet. I motsetning til de fornemme prestene fulgte deres egne predikanter Jesu eksempel, Han som ikke kom «for å la seg tjene, men for selv å tjene». De sørget for Guds hjord og førte den til de grønne gressgangene og de levende vannkildene i Hans hellige Ord. De holdt ikke gudstjenestene sine i kirker og katedraler som minnet om menneskelig storhet og prakt, men de samlet seg i skyggen av fjellene og i Alpedalene, eller de forskanset seg oppe i fjellene når det var fare på ferde, for å lytte til Guds Ord fra Hans tjenere.