De første av disse gjaldt forholdet til tjenestefolkene. I gammel tid. ble forbtytete somme tider dømt til å selges som slaver. Noen ganget ble skylelnere solgt av sine kreditorer. I andre tilfeller solgte folk seg selv eller sine barn på gcunn av fattigdom. Men en hebreer kunne ikke bli solgt som slave på livstid. Hans tjenestetid var begtenset til seks år. I det syvende år skulle han settes fri. Menneskerov, overlagt drap og opptør mot foreldre skulle straffes med døden. Det var tillatt å ha slavet som ikke var av israelittisk herkomst, men deres liv og velfetd var beskyttet ved strenge lover. Den som drepte en slave, skulle straffes. Hvis en slave ble påført skade av sin herre, selv om han bare mistet en tann, knnne han gjøre krav på å bli satt fri.