Når presten ofret røkelse, kom han i mer direkte kontakt med Gud enn ved noen annen handling i den daglige tjeneste. Fordi det indre forhenget i helligdommen ikke rakk helt opp til toppen av bygningen, var Guds hetlighet som ble åpenbart over nådestolen, delvis synlig fra den første avdeling. Når presten ofret røkelse fot Herren, vendte han ansiktet mot arken, og idet røkelsen steg opp, kom Guds herlighet ned over nådestolen og fylte Det aller-helligste. Ofre fylte den begge avdelinget så presten ble nødt til å trekke seg tilbake til inngangen. Presten i den forbilledlige tjenesten vendte blikket i tto mot nådestolen Som han ikke kunne se. Slik må Guds folk vende seg i bønn til Kristus, deres store øversteprest som de ikke kan se, men som går i forbønn for dem i den himmelske helligdom. |