Igjen kom det klart til syne hvor uselvisk og storsinnet Moses egentlig var. To av de sytti var så ydmyke at de ikke følte seg verdige til å bære et så stort ansvar. Derfor møtte de ikke opp sammen med de andre foran tabernaklet. Men Guds Ånd kom over dem der de var, og også de fikk den profetiske gave. Da Josva fikk vite dette, ville han gripe inn, for han mente at et slikt avvik kunne føte til splittelse. Ivrig som han var etter å forsvare Moses' anseelse, sa han: "Min herre, Moses, forbyd dem det!" Men Moses svarte: "Er du nidkjær for miu skyld? Gid alle Herrens folk var profeter, gid Herren ville legge sin Ånd på dem! " |