Det Bileam fikk se, var ikke bare hebreernes historie som en nasjon. Han fikk også se hvordan det sanne Israel vokste og hadde fremgang like til tidenes ende. Han så hvordan Gud velsignet dem som elsket og fryktet ham. Han så hvordan Gud støttet dem med sin arm når de gikk gjennom dødsskyggens mørke dal, og han var vitne til hvordan de oppstod av graven, kronet med herlighet, ære og udødelighet. Han så hvordan de forløste gledet seg i den evige herlighet på den nye jord. Mens han betraktet alt dette, utbrøt han: "Hvem teller Jakobs ætt, talløs som støvet, eller endog bare fjerdedelen av Israel?" Da han så herlighetens krone på hver panne, og den gleden som strålte fra alle ansikter, og mens han så frem til deres evige tilværelse i ublandet lykke, bad han denne høytidelige bønn: "Min sjel dø de oppriktiges død, og mitt endeligt vorde som deres."