Disse ordene ga et realistisk bilde av de demoraliserte og selvrettferdige innbyggerne i Jerusalem. De mente at de holdt Guds bud til punkt og prikke, men i virkeligheten brøt de dem alle sammen. De hatet Kristus fordi Hans renhet og hellighet avslørte deres egen ugudelighet, og de ga Ham skylden for alle de ulykkene som hadde rammet dem på grunn av deres synd. Enda de visste at Han var uten synd, hadde de påstått at Hans død var nødvendig av hensyn til nasjonens sikkerhet. «Hvis vi lar Ham fortsette på denne måten, vil alle komme til tro på Ham, og romerne vil komme og ta fra oss både stedet og folket», sa jødenes ledere. Joh 11,48. Hvis de ofret Kristus, ville de kanskje enda en gang kunne bli et sterkt og samlet folk. Slik resonnerte de, og de var enige med øverstepresten da han erklærte at det var bedre at én mann døde for folket enn at hele folket omkom.