Da Charles Wesley en gang ble syk og trodde at han skulle dø, ble han spurt om hva han grunnet sitt håp om evig liv på. Han svarte: «Jeg har gjort mitt beste for å tjene Gud.» Da han som hadde spurt, ikke syntes å være helt tilfreds med svaret, tenkte Wesley: «Hva mener han? Er ikke mine anstrengelser et godt nok grunnlag for mitt håp? Har min innsats vært forgjeves? Jeg har ikke noe annet å holde meg til.» – John Whitehead, Life of the Rev. Charles Wesley, s. 102. Så tett var mørket som ruget over kirken at det skjulte forsoningen, berøvet Kristus Hans herlighet og vendte menneskenes sinn bort fra deres eneste håp om frelse - den korsfestede Frelsers blod.