Med en ømmere medlidenhet enn den som får jordiske foreldre til å tilgi en ulydig sønn, avventer Frelseren vårt svar på hans tilbud om kjærlighet og tilgivelse. Han roper til de villfarne: "Vend om til meg, så vil jeg vende om til eder." Men hvis synderen hårdnakket nekter å gi akt på stemmen som kaller med øm og medynksfull kjærlighet, vil han til slutt bli latt i mørke. Den som lenge har ringeaktet Guds nåde, blir forherdet i synd og er ikke lenger mottagelig for innflytelsen fra Guds nåde. Forferdelig vil dommen bli over den som Frelseren til sist må si dette om: Han "er bundet til avgudsbilder; la ham fare"' Byene på sletten skal slippe lettere på dommens dag enn de som har kjent Kristi kjærlighet, men har vendt seg bort for å velge verdslige fornøyelser.