At overtredelsen førte til øyeblikkelig straff, var til folkets beste og ble en lærepenge for alle etterfølgende slekrer. Ikke minst var det en barmhjettighersgjerning mot synderne selv at de ble stanset i sin ondskap. Hadde deres liv blitt spart, ville den samme ånd som hadde ledet dem til opprør mot Gud, også ha gjort seg gjeldende i innbyrdes hat og strid, og de ville ha utryddet hverandre. Det var av kjærlighet til verden, til Israels folk og endog til ovprfedetne selv at forbrytelsen ble straffet raskt og effektivt. Etter hvert som folket våknet opp til erkjennelse av hvor uhyrlig deres skyld var, ble hele leiren grepet av redsel. De fryktet for at hver eneste overtreder ville bli utryddet. Av medlidenhet lover Moses enda en gang å gå i forbønn for dem.