Guds Sønn var arving til alt, og herredømme og herlighet over denne verdens riker var lovet ham. Da han viste seg i denne verden, var det likevel uten rikdom eller glans. Verden forsto ikke hans enhet med Faderen. Hans guddommelige karakters fortreffelighet og herlighet (287) var skjult for dem. Han var derfor ”foraktet og avvist blant mennesker,” og ”vi regnet ham for plaget, slått, gjort elendig av Gud.” Likesom som Kristus var i verden, så er også hans etterfølgere det. De er Guds sønner og medarvinger med Kristus, og riket og herredømmet tilhører dem. Verden forstår ikke deres karakter og hellige kall; de innser ikke at de er adoptert inn i Guds familie. Deres enhet og fellesskap med Faderen og Sønnen gis ikke til kjenne, og selv om verden ser deres ydmykelse og skam, viser det ikke hvem de er, eller hva de skal bli til. De er fremmede. Verden kjenner dem ikke og verdsetter ikke deres motiver.