Det er et godt land kapitel 41. 127. Fra side 177 i den engelske utgave. | tilbake |
Stakkars, svake, elendige mennesker spyttet herlighetens konge i ansiktet, mens et dyrisk triumferende brøl steg opp fra hopen ved den nedverdigende fornærmelsen. Med slag og pine vansiret de det ansiktet som fylte hele himmelen med tilbedelse. De vil møte dette ansiktet igjen, skinnende som solen midt på dagen, og de vil forsøke å gjemme seg for det. Isteden for å rope i dyrisk triumf, vil de da jamre seg på grunn av ham. |