Tesene vakte stor oppmerksomhet. De ble lest om og om igjen og gjentatt til alle og enhver, og det ble stort røre på universitetet og i hele byen. I disse tesene påviste Luther at hverken paven eller noe annet menneske hadde fått myndighet til å gi syndsforlatelse og til å oppheve straff for synd. Hele opplegget var en parodi, et kunstgrep for å presse penger av folk ved å appellere til deres overtro. Det var et Satans påfunn for å forderve alle som festet lit til de løgnaktige påstandene. Han påviste klart at Kristi evangelium er menighetens mest verdifulle skatt, og at Guds nåde som blir åpenbart der, blir gitt ufortjent til alle som gjennom omvendelse og tro søker den.