Det hadde vært vanskelig selv for englene å fatte gjenløsningens mysterium, at himmelens herre, Guds Sønn, måtte dø for skyldige mennesker. Da Abraham fikk befalingen om å ofre sin sønn, ble interessen vakt hos alle himmelske vesener. Med dypt alvor fulgte de hvert trinn i oppfyllelsen av denne befalingen. Da Isak spurte Abraham hvor lammet til brennofferet var, hørte de også Abrahams svar: "Gud skal selv utse seg lammet til brennofferet, min sønn!" Da farens hånd ble holdt tilbake i det øyeblikk han var i ferd med å ta livet av sin sønn, og da væren som Gud hadde skaffet til veie, ble ofret i Isaks sted, skinte det et lys over gjenløsningens gåte. Selv englene fikk en klarere forståelse av det Gud hadde gjort for å frelse mennesket.