Laban hadde holdt tilbake sine døtres medgift, og hadde alltid behandlet Jakob med hardhet og list. Men på en hykletsk måte bebreidet han ham nå at han hadde reist i hemmelighet, slik at han som far ikke hadde fått anledning til å holde en avskjedsfest eller si farvel til sine døtre og deres barn. Jakob svarte med å peke på Labans egoistiske og griske handlemåte, og utfordret ham til å bevitne hans egen troskap og ærlighet. "Hadde ikke min fars Gud vært med meg, han som var Abrahams Gud, og som også Isak frykter, sannelig, du hadde nå latt meg fare med tomme hender. Men Gud har setr min møye og alt mitt srrev, og han har dømt i natt."